Arendal og Tromøy

Arendal før og nå

I hjertet av Sørlandet ligger Arendal. Kommunen er den nest største i Agder og har ca. 45 000 innbyggere. Mange forbinder Arendal med sommer, skjærgård, båtliv og ferie, men kommunen er også kjent for et rikt kultur- og festivalliv.

Byen har en lang maritim historie, og var på 1700- og 1800-tallet en av landets største og rikeste sjøfartsbyer, mer kjent som seilskutetiden. Byen ble opprinnelig bygget på syv holmer og ble kalt «Nordens Venedig» før sjøen rundt holmene gradvis ble fylt igjen.

Den sterke relasjonen til havet lever fortsatt i beste velgående, og byen huser en betydelig mengde bedrifter som relaterer seg til olje, gass og offshoreindustri.

Tyholmen

er byens eldste område. Her er den gamle trehusbebyggelsen i stor grad bevart, mens det i den nyeste bydelen, langs sjøkanten mot Barbu, er det moderne næringsbygg som preger. Her finnes blant annet Sørlandet kunnskapshavn som bevisst satser på å legge til rette for gode nærings-, kurs- og læringslokaler, etablerersenter og et vekstmiljø for mindre bedrifter og kompetansemiljøer i byen. Her ligger også Vitensenteret Sørlandet, som jobber med å øke realkompetansen hos barn på Agder i tillegg til å være en stor turistattraksjon.

Arendal var landets første kommune med klimanøytral drift. Kommunens miljøsatsing har medført betydelig nasjonal og internasjonal interesse.

Arendals historie

I historisk sammenheng er Arendal ingen gammel by. Navnet Arendall er første gang nevnt i et tollregnskap for Nedenes len fra 1528. At stedet har hatt betydning for distriktet forstår en av Peder Claussøn Friis’ bemerkning fra 1610 om «dend berømmed Ladested Arendall» og det faktum at stedet av Christian IV i 1607 ble begunstiget med kongelig krobevilling.

Da Kristiansand ble grunnlagt i 1641 ble det bestemt at all handelsvirksomhet på Agderkysten skulle flyttes dit. Dette ble imidlertid ikke gjennomført og Arendal gikk frem av egen tyngde. Først i 1723 fikk Arendal kjøbstadsprivilegier, men måtte betale en «contribution», en særskatt på 750 riksdaler årlig til Kristiansand. Vi regner året 1723 som året byen ble grunnlagt.

Arendal vokste i sin tid frem på grunnlag av stedet og distriktets naturlige forutsetninger:

Først og fremst gav beliggenheten en trygg og god havn ved en beferdet kystvei mellom Østersjøen og kontinentet, samt nærhet til de andre nordsjøhavnene.

Skogen som gav tømmer til eksport, treforedling og dermed muligheter til å bygge egne skip for handel. Elva Nidelven som kunne føre med seg tømmeret fra innlandet i Aust-Agder og Telemark rett ut i byfjorden.

Rikt på jernmalm som forsynte jernverkene både til distriktet her og østover. Arendalsfeltet var et av landets største gruvedistrikter ved siden av Kongsberg og Røros.

Allerede på 1400-tallet kom tømmereksporten i gang, og uthavene (link uthavner) på Merdø, Havsøya, Narestø, Revesand og Sandvigen vokste frem. Etter hvert ble også fastlandet befolket, og det vi i dag kaller Tyholmen og som utgjør Arendal sentrum var etter historien bygget på 7 holmer.

Næringsgrunnlaget for stedet var til å begynne med eksport av trelast som også ga mulighet for import av kornvarer. Etter hvert utviklet skipsfarten seg som et tillegg til den etablerte virksomhet. Omkring år 1700 er hovedelementene trelasteksport, skips- rederi, sagbruksdrift samt korn- og varehandel. Skipsfarten utviklet seg i løpet av 1700-tallet, men det ble virkelig fart på utviklingen da England i 1849 opphevet Navigasjonsakten (sjøfartslov som bestemte at handelen med engelske kolonier samt engelsk kystfart skulle forbeholdes engelske skip eller skip hjemmehørende i produksjonslandet). Dette sammen med Krimkrigen midt i 1850-årene førte til at Arendal ble Nordens største sjøfartsby. I 1877 var ca. 500 skip registrert i Arendal. Denne tiden regnes som seilskutetiden, og blir referert til som byens storhetstid.

Til tross for dårlige tider i 1880-årene ble det spekulert i skips­kjøp for lånte penger og i 1886 gikk en bank konkurs og trakk med seg rederier og handelshus. Dette krakket førte til stor arbeidsløshet og utvandring. Det var i etterkant av disse begivenheter at stiftelsen av Det norske Arbeiderparti fant sted i Arendal i 1887.

Arendal i nåtid

Mens det var handel og sjøfart som skapte Arendal lever disse tradisjonene videre i dag. Distriktet har lange tradisjoner i båtbygging av forskjellige typer og størrelser. På 1950-tallet ble den glassfiberarmerte båten introdusert og fremstilling av plastbåter er betydelig i kommunen.

Verdens største sjøforsikringsselskap, Gard, har sitt hovedkontor i Arendal.

Regionens mange bedrifter innen utviklingen av bore-, laste/ losse/forankring- og bølgekompenseringsteknologi har utviklet næringslivsklyngen GCE NODE, hvor man sammen jobber for at olje- og gassnæringen på Sørlandet kan hevde seg i internasjonal konkurranse. Mange av disse bedriftene hører hjemme i Arendal. Et annet bedriftsnettverk er Eyde-klyngen, som ble etablert som en klyngeorganisasjon for prosessindustribedrifter i Agder i 2007, da med navnet Eyde-nettverket. Eyde-klyngen har sitt hovedkontor i Sørlandets Kunnskapshavn.

Vakre Tromøy

Tromøy er den største øya på Sørlandet, tidligere selvstendig kommune, og er i dag en del av Arendal kommune. Hove ligger på den sørvestligste delen av Tromøy, og langs kystlinjen mot Skagerrak ligger Raet nasjonalpark. Tromøybrua ga veiforbindelse med fastlandet i 1961. Tidligere gikk det bilferge fra Barbu til Skilsø på Tromøy. Nå går det passasjerferje mellom Arendal sentrum og Skilsø. Øya er i nord adskilt fra fastlandet av Tromøysund som er ca. 12 km langt, og i vest mot Hisøy av Galtesund som er litt over 2 km langt.

Tromøya har et areal på 28,34 km².

Berggrunnen består av grunnfjell, og er dekt med kystbarskog som er mye bebygd og oppdyrket. Det store norske raet som strekker seg langs kysten av Skagerrak, er landfast på Jomfruland og Tromøya, og danner her rullesteinsstrender.

Landskapet er som ellers langs Agder-kysten kupert med mange bukter og viker, preget av den milliard år gamle skandinaviske fjellfoldingen og skurt av innlandsisen i siste istid. I 2012 startet diskusjoner om raet her bør bli nasjonalpark.

Fra 1878 til 1992 var Tromøy selvstendig kommune. Kommunen Tromøy omfattet i tillegg til øya med samme navn flere mindre øyer, blant annet Merdø, Skilsø og Tromlingene.

1. januar 1992 ble Tromøy, Hisøy, Moland og Øyestad kommuner slått sammen med Arendal til den nye Arendal kommune. Tromøy hadde da en befolkning på 4 711.

Eldre Historie

Navnet Tromøy kommer fra «Thruma» som betyr tram; en kant som stiger fram av havet.

Hoveodden menes å være et gammelt hov fra oldtiden og det er funnet i overkant av 60 gravhauger i området, samt boplasser og løsfunn fra 1800 f.kr til 1000 e.kr. Dette tyder på at det har vært bosetting siden steinalderen. De eldste gårdene som er dokumentert er Gjervold og Sandum fra 1320, og Hove, Bjelland og Lien fra 1593.

Ynglingesagaen forteller at Harald Granraude (konge i Agder på 800-tallet) hadde sitt kongssete på Tromøy og at dronning Åsa Haraldsdatter tok med seg den ett år gamle Halvdan Svarte tilbake til Tromøy etter Gudrød Veidekonges død.

Det er flere stedsnavn på Tromøy som stammer fra vikingtid; Tettstedet Kongshavn med 772 innbyggere (pr. 1. januar 2006), Alve og Hove for eksempel.